Allerede før min første arbeidsdag i KLP (16.08.10), var det fast bestemt at jeg skulle være med på denne turen. Dag Eidstuen er jo en aktiv mann både til fjells, til vanns – og på Facebook. Og jeg er jo heller ikke vanskelig å be 
Torsdag: Ut på tur
Bussen bar av gårde med en haug forventningsfulle KLP-kolleger torsdag 26.08.10 kl 14:30 fra Bjørvika. Vel fremme ved bommen i Veo-dalen plukket vi ut hver vår sykkel og tråkket av gårde mot Glitterheim. Reinsdyr hoppet rundt og elven rant vill og vakker av gårde. Det var deilig å få bena i gang etter bussturen! Litt skyldbetynget så jeg sekken forsvinne i det fjerne på Glitterheims tilhenger. Skitt la gå. Det VAR deilig å bare gi på innover uten stegjern, isøks, tau og annet pikk-pakk på ryggen. Avtagbart topplokk på sekken var nå en fordel. Det var bare å brette ut hoftebeltet – og vips: der var en super rompetaske til lue og kamera…
Fredag: Glittertind, Austre Glittetindoksle og Grot-brean
Dette skulle bli den beste dagen rent værmessig, og derfor satte alle sammen av gårde mot Glittertind. Ære være havregrøt. Den sitter som “fugemasse” nederst i magen. Høydemeterne gikk unna, og snart var alle på toppen. Her ble det disket opp med kaffe og mye bra humor. Vindsekk og dunjakke var også gode å ha. For en flott gjeng!
- Får du ikke opp filmen? Installer Adobe Flash Player her
- Se evt. filmen direkte på YouTube (gjerne med Firefox som nettleser)
- Får du ikke opp filmen? Installer Adobe Flash Player her
- Se evt. filmen direkte på YouTube (gjerne med Firefox som nettleser)
Ida, Sturla og Jörgen ble med meg i tau over Grot-brean til Austre Glittetindoksle (2260m). Først måtte vi finne et passende sted å krysse en bred sprekk som gikk langs hele toppen av breen. Vant som jeg er til å gå først som “åte” for bresprekker, tuslet jeg utover mot sprekken. Stakk isøksa bestemt ned i snøen for å se om den gikk igjennom. Det gjorde den, så da var altså sprekken rett forut. Retrett og nytt forsøk lenger til høyre. Her hadde jeg større hell; sprekken hadde smalnet og var godt dekket med snø. Hopp, hopp, hopp og hopp. Med alle fire trygt over spaserte vi over breen. Sola skinte og vi var smør-blide; for en herlig frihetsfølelse!
På vei opp mot toppen “slang” vi innom et lite utspring for å kikke ned i breen, ta noen fine bilder og leke oss litt:
- Får du ikke opp filmen? Installer Adobe Flash Player her
- Se evt. filmen direkte på YouTube (gjerne med Firefox som nettleser)
Etter å ha kysset topp-varden fortsatte vi nedover ryggen på baksiden, så ut mot venstre i ura og ned på nedre Grot-breen. Her var det morro å gå – ingen sprekker, bare blå-is dekket av en tynn, frossen snø-hinne som var god å gå på. Vi hoppet som geiter over små vann-sklier med isblått brevann. Lenge sto vi og kikket opp på Dronninga og Trollsteineggi – en spennende ryggtravers med to topper over 2000 meter som ligger midt uti breen. Sturla var lengselsfull i blikket, men etter et kort rådslagningsmøte fant vi ut at ryggen fikk vente. Det hadde begynt å snø – og klokka tikket mot sen ettermiddag.
Etter å ha rundet hele fjellet, kom vi inn på stien til Glitterheim. Her ventet god mat og lystige kolleger. En flott dag!
Lørdag: Snø, bre-tur og Ryggjehøe (2142m)
Den dyktige breføreren Kjell Ola Haugan fra Vågå tok med seg mange folk på bre-tur. Resten tuslet oppover mot Ryggjehøe i bedagelig tempo. Det hadde snødd om natta og fortsatte å snø der vi kravlet oss oppover ura. Her var vanntette hansker gode å ha! Snø til tross – vi var ved godt mot og i strålende humør. Det gikk enkelt å komme seg opp, og greit å komme seg ned på andre siden. Men tempoet måtte reduseres fordi det var såpeglatt i ura på grunn av snøen. Heldigvis kom alle seg trygt ned uten store skader. Ida og Reidun gjorde en flott jobb med å finne vei gjennom stein og snø nedover. Jörgen korrigerte med GPS. Vi var i gode hender
Det var ikke den tyske damen vi møtte med 30 kilo på ryggen. Hun gikk alene og hadde minst 2/3 av veien igjen til Spiterstulen. Vi spurte om hun var sikker på at det var lurt å gå videre alene på glatt, steinete vinterføre, noe hun nikket ja til. Noen må bare lære av egne feil. Den natten falt det 50 cm snø på Juvasshytta. Vi håper hun kom trygt frem før natten – eller at hun fant et sted å slå opp telt i steinura.
Vel tilbake på Glitterheim ble vi servert rømmegrøt med spekemat, reisdyrhjerte og hestepølse…mmmmmm. Deretter var det samling i steinhytta (gamle Glitterheim) foran peisen med rødvin og annet godt. Det ble delt ut gjeve saker og ting til folk som hadde vært med på KLP-turer i 5, 10 og enda flere år. Kjersti Storm, for eksempel. Den damen er jo sprek som en fole. Hun merker DNT-ruter på fritiden. Det er bare å ta av seg hatten.
Dag Eidstuen er en fantastisk fyr. Han har vært ildsjel for å lage disse turene i 20 år på rad. Desverre hadde Dag skadet skulderen sin i en sykkel-kræsj på vei til jobb, så denne rapporten er egentlig laget som en liten trøst til ham som ikke fikk vært med oss på tur. Ja, det har jeg alltid sagt: Sykling til jobb er risikosport! Fjellturer er sunt for både kropp og sjel.
Søndag: Hemmat
Søndag morgen var det bare å begi seg mot bommen til fots. Bussen kom ikke opp på grunn av all snøen, og Glitterheim ventet stor-innrykk av nye gjester. Dermed sørget verten sjøl, Knut Vole, for å “evakuere” oss det siste stykket ned til Randsverk (3 mil) med biler som gikk i skyttel-trafikk. Takk skal dere ha! Det ble en matbit før bussen fraktet mann og mus tilbake til Oslo.
Neste tur
Det er ingen grunn til å bli hjemme neste gang vi drar på tur. Potteplantene klarer seg over helga. Det finnes ikke dårlig vær – bare dårlige klær!
Takk for turen
Christin er glad i fjell, jobber med web og sosiale medier i KLP og driver prosjekter i Uganda.
Les mer om Christin Oldebråten her
av 2 lesere
I 2002 reiste jeg til Rwenzorifjellene sammen med tre trivelige fjellkarer: Bjørn Tjomsland, Øystein Nesset og Dag Nordsveen. Målet var å bestige topper i Rwenzori – og besøke Mitandi. 
Aller først må jeg si at 
De norske fiskerne på Grønlands-tur
Det er sjelden er folk med erfaring og rett utstyr som dør på tur. Statistikken toppes av folk som lar utstyret ligge hjemme, har for dårlig/feil utstyr, de som ikke bruker det – eller folk som bare begynner å tusle ut på isbreen uten å bry seg om at bresprekker er farlige. Erfaring og utstyr er med andre ord nødvendig for å gjøre turen trygg.
Så vil selvsagt vurderingen av risikoen variere fra person til person. Noen har mindre erfaring enn andre. Andre har lang erfaring og kjenner seg selv så godt at de vet hvor grensene går. Uansett hvilken av disse kategoriene man tilhører gjelder samme tommelfinger-regel: Er du i tvil, bruk sikringsmidler, snu eller velg en annen rute. Mørket og uværet kommer også før du vet ordet av det.
Skuer utover Vang i Valdres til et glass rødvin. Har vasket ungen og brukt badevannet til å vaske gulvene. Jaget kuene over bekken iført underbukse og crocs. Ville skrik + Afrika-stokk gjorde at en ble redd og dreit i vannet slik at vi måtte vente litt før vi kunne hente bade- og drikkevann 