av c | september 18, 2010  

Karianne på RIMI Lindeberg har skjønt det

I dag dro jeg til RIMI på Lineberg i Oslo. Ved frukten ble jeg stående og myse på noen stenfrie druer. De så litt slitne ut. Kjapt svingte jeg rundt for å fortsette ferden.

016“Ville du helst hatt ferske druer?” Jeg snurrer rundt og ser ei blid jente med frukt-tralle. “Ja takk”, sier jeg og velger en pakke grønne druer. Og tenker “Wow”. Det er første gang en ansatt i en dagligvarebutikk ser hva jeg trenger – og kommer meg i forkjøpet. Vanligvis må jeg ut på lageret og rope når slappe ferskvarer ligger og slenger. “Bra jobba”, tenker jeg.

“Vil du ha blå også? Jeg stikker ut på lageret og henter”. Et smil – og vips, så er hun vekk.

Storøyd og lettere forfjamset blir jeg stående og vente. Jeg hadde egentlig bare tenkt å kjøpe grønne druer. Men her blir mine forventninger overgått to ganger på rad. God, uventet service fra en ansatt har fått meg til å føle meg som verdens viktigste kunde. Jeg velger en fin klase og takker igjen.

FOR god service lønner seg
Tenk om flere bedrifter hadde hatt ansatte som overgikk kundenes forventninger – ikke bare folk som gir minimumsservice, eller ingen service i det hele tatt. I dag er kundene til stede i sosiale medier: i blogger,  Facebook, Twitter. FOR god service lønner seg. Ihvertfall i dette tilfellet. Dette blogg-innlegget har jeg nemlig delt på Facebook og Twitter. Og jeg har en del venner som nå vil lese historien om Karianne på RIMI Lindeberg :-)

PS. Når kundene er aktive i sosiale medier, bør bedriftene også være det. Jeg fant en RIMI-side på Facebook, men den ser ikke akkurat “offisiell” ut. Skulle gjerne lagt ut Karianne-historien min der, men dropper det…

41625_624433932_545_nChristin Oldebråten jobber med web og sosiale medier i KLP, driver prosjekter i Uganda og er veldig glad i fjell. Les mer om Christin Oldebråten her

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

IMG_0465miniAllerede før min første arbeidsdag i KLP (16.08.10), var det fast bestemt at jeg skulle være med på denne turen. Dag Eidstuen er jo en aktiv mann både til fjells, til vanns – og på Facebook. Og jeg er jo heller ikke vanskelig å be :-)

Torsdag: Ut på tur
Bussen bar av gårde med en haug forventningsfulle KLP-kolleger torsdag 26.08.10 kl 14:30 fra Bjørvika. Vel fremme ved bommen i Veo-dalen plukket vi ut hver vår sykkel og tråkket av gårde mot Glitterheim. Reinsdyr hoppet rundt og elven rant vill og vakker av gårde. Det var deilig å få bena i gang etter bussturen! Litt skyldbetynget så jeg sekken forsvinne i det fjerne på Glitterheims tilhenger. Skitt la gå. Det VAR deilig å bare gi på innover uten stegjern, isøks, tau og annet pikk-pakk på ryggen. Avtagbart topplokk på sekken var nå en fordel. Det var bare å brette ut hoftebeltet – og vips: der var en super rompetaske til lue og kamera…

Fredag: Glittertind, Austre Glittetindoksle og Grot-brean
Dette skulle bli den beste dagen rent værmessig, og derfor satte alle sammen av gårde mot Glittertind. Ære være havregrøt. Den sitter som “fugemasse” nederst i magen. Høydemeterne gikk unna, og snart var alle på toppen. Her ble det disket opp med kaffe og mye bra humor. Vindsekk og dunjakke var også gode å ha. For en flott gjeng!

- Får du ikke opp filmen? Installer Adobe Flash Player her
- Se evt. filmen direkte på YouTube (gjerne med Firefox som nettleser)

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

- Får du ikke opp filmen? Installer Adobe Flash Player her
- Se evt. filmen direkte på YouTube (gjerne med Firefox som nettleser)
If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

Ida, Sturla og Jörgen ble med meg i tau over Grot-brean til Austre Glittetindoksle (2260m). Først måtte vi finne et passende sted å krysse en bred sprekk som gikk langs hele toppen av breen. Vant som jeg er til å gå først som “åte” for bresprekker, tuslet jeg utover mot sprekken. Stakk isøksa bestemt ned i snøen for å se om den gikk igjennom. Det gjorde den, så da var altså sprekken rett forut. Retrett og nytt forsøk lenger til høyre. Her hadde jeg større hell; sprekken hadde smalnet og var godt dekket med snø. Hopp, hopp, hopp og hopp. Med alle fire trygt over spaserte vi over breen. Sola skinte og vi var smør-blide; for en herlig frihetsfølelse!

På vei opp mot toppen “slang” vi innom et lite utspring for å kikke ned i breen, ta noen fine bilder og leke oss litt:

- Får du ikke opp filmen? Installer Adobe Flash Player her
- Se evt. filmen direkte på YouTube (gjerne med Firefox som nettleser)

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

IMG_0516miniEtter å ha kysset topp-varden fortsatte vi nedover ryggen på baksiden, så ut mot venstre i ura og ned på nedre Grot-breen. Her var det morro å gå – ingen sprekker, bare blå-is dekket av en tynn, frossen snø-hinne som var god å gå på. Vi hoppet som geiter over små vann-sklier med isblått brevann. Lenge sto vi og kikket opp på Dronninga og Trollsteineggi – en spennende ryggtravers med to topper over 2000 meter som ligger midt uti breen. Sturla var lengselsfull i blikket, men etter et kort rådslagningsmøte fant vi ut at ryggen fikk vente. Det hadde begynt å snø – og klokka tikket mot sen ettermiddag.

Etter å ha rundet hele fjellet, kom vi inn på stien til Glitterheim. Her ventet god mat og lystige kolleger. En flott dag!

Lørdag: Snø, bre-tur og Ryggjehøe (2142m)
Den dyktige breføreren Kjell Ola Haugan fra Vågå tok med seg mange folk på bre-tur. Resten tuslet oppover mot Ryggjehøe i bedagelig tempo. Det hadde snødd om natta og fortsatte å snø der vi kravlet oss oppover ura. Her var vanntette hansker gode å ha! Snø til tross – vi var ved godt mot og i strålende humør. Det gikk enkelt å komme seg opp, og greit å komme seg ned på andre siden. Men tempoet måtte reduseres fordi det var såpeglatt i ura på grunn av snøen. Heldigvis kom alle seg trygt ned uten store skader. Ida og Reidun gjorde en flott jobb med å finne vei gjennom stein og snø nedover. Jörgen korrigerte med GPS. Vi var i gode hender :-)

Det var ikke den tyske damen vi møtte med 30 kilo på ryggen. Hun gikk alene og hadde minst 2/3 av veien igjen til Spiterstulen. Vi spurte om hun var sikker på at det var lurt å gå videre alene på glatt, steinete vinterføre, noe hun nikket ja til. Noen må bare lære av egne feil. Den natten falt det 50 cm snø på Juvasshytta. Vi håper hun kom trygt frem før natten – eller at hun fant et sted å slå opp telt i steinura.

Vel tilbake på Glitterheim ble vi servert rømmegrøt med spekemat, reisdyrhjerte og hestepølse…mmmmmm. Deretter var det samling i steinhytta (gamle Glitterheim) foran peisen med rødvin og annet godt. Det ble delt ut gjeve saker og ting til folk som hadde vært med på KLP-turer i 5, 10 og enda flere år. Kjersti Storm, for eksempel. Den damen er jo sprek som en fole. Hun merker DNT-ruter på fritiden. Det er bare å ta av seg hatten.

Dag Eidstuen er en fantastisk fyr. Han har vært ildsjel for å lage disse turene i 20 år på rad. Desverre hadde Dag skadet skulderen sin i en sykkel-kræsj på vei til jobb, så denne rapporten er egentlig laget som en liten trøst til ham som ikke fikk vært med oss på tur. Ja, det har jeg alltid sagt: Sykling til jobb er risikosport! Fjellturer er sunt for både kropp og sjel.

Søndag: Hemmat
Søndag morgen var det bare å begi seg mot bommen til fots. Bussen kom ikke opp på grunn av all snøen, og Glitterheim ventet stor-innrykk av nye gjester. Dermed sørget verten sjøl, Knut Vole, for å “evakuere” oss det siste stykket ned til Randsverk (3 mil) med biler som gikk i skyttel-trafikk. Takk skal dere ha! Det ble en matbit før bussen fraktet mann og mus tilbake til Oslo.

Neste tur
Det er ingen grunn til å bli hjemme neste gang vi drar på tur. Potteplantene klarer seg over helga. Det finnes ikke dårlig vær – bare dårlige klær!

Takk for turen :-)

41625_624433932_545_n2Christin Oldebråten jobber med web og sosiale medier i KLP, driver prosjekter i Uganda og er veldig glad i fjell og natur.
Les mer
om Christin Oldebråten her

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av c | august 25, 2010  

Gnagsår: Hvordan unngå det?

Fikk nylig et spørsmål om hvordan man unngår gnagsår.

Mine tips:

En tynn strømpe innerst og en tykk utenpå denne er bra. I tillegg kan du ha på Compeed-plaster (kjøp på apotek) og teipe over dette igjen med sportsteip. Gjør dette FØR du får gnagsåret…

Det er også viktig å ha sko som passer din fotform….og det er viktig å “gå inn” støvlene før du legger ut på lang-tur slik at de ikke er så stive. Ta på deg tykke ullsokker og hopp så oppi en balje med vann. Ta på deg støvlene og hopp ut i vannet igjen. Når du er søkk-våt på beina går du deg en tur. Gjør dette 2-3 ganger. Da former støvlene seg bedre etter føttene dine…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av c | august 21, 2010  

Historien om prosjektene på Mitandi

Bilen forsvinner i det fjerneI 2002 reiste jeg til Rwenzorifjellene sammen med tre trivelige fjellkarer: Bjørn Tjomsland, Øystein Nesset og Dag Nordsveen. Målet var å bestige topper i Rwenzori – og besøke Mitandi.
Jeg hadde ikke vært på Mitandi på over 15 år. Spenningen var stor. Ville noen kjenne meg igjen?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av c | august 20, 2010  

Vang i Valdres: Ku-vending

Nila (2) hadde mange fine dager på hytta i sommer. Kuene var faste gjester på vollen nesten hver dag. Her prøver Nila å mate en av dem:

IMG_0389

Nila og mamma jager vekk ei ku fra bekken...

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

DSCN4186De norske fiskerne på Grønlands-tur reiste til et område hvor naturen rår. Når man ferdes i naturen må man gjøre det på naturens premisser, ha nødvendige kunnskap/erfaring – og ikke minst utstyr. Å ta store sjanser som man ikke vet utkommet av er aldri smart. Går noe galt, er det en selv og/eller turkameratene det går ut over.

Jeg kjenner verken mennene, omstendighetene rundt det som har skjedd – eller det aktuelle området. Men mye kan tyde på at tur-erfaringen ikke har vært god nok – noe som igjen har ført til feil beslutninger og dermed fått fatale konsekvenser. Dette er veldig trist. Men det er naturen som legger premissene. Vi mennesker må bare innrette oss etter forholdene.

I naturen må man ferdes med varsomhet.
Når slike ting skjer blir enkelte forledet til å tenke at det er farlig å ferdes i fjellet og naturen. Det er det ikke! Man må bare ta et skritt av gangen og ikke legge ut på turer eller under forhold man ikke behersker. Kunnskap og erfaring må stå i forhold til utfordringen man legger ut på. Så vil det selvsagt alltid kunne skje uforutsette ting – i naturen som på motorveien. Slik er det bare.

Tilbake til Grønland: Jeg synes oppriktig synd på slekt og venner som sitter igjen og lurer på hva som egentlig skjedde. Den store sorgen over tapt liv er tung å bære. Samtidig er den en viktig påminnelse for oss som fremdeles lever: det er viktig å ta vare på seg selv og andre – uansett hvor man ferdes.

DSCN4210Det er sjelden er folk med erfaring og rett utstyr som dør på tur. Statistikken toppes av folk som lar utstyret ligge hjemme, har for dårlig/feil utstyr, de som ikke bruker det – eller folk som bare begynner å tusle ut på isbreen uten å bry seg om at bresprekker er farlige. Erfaring og utstyr er med andre ord nødvendig for å gjøre turen trygg.

Jeg og mine turvenner tar ikke unødige sjanser på tur. Kommer vi til et sted i fjellet hvor de negative konsekvensene av feks. et fall er store – ja, da er det ingen bønn: opp med tauet og på med klatreselene – selv om dette betyr at turen tar lenger tid…

IMG_0798Så vil selvsagt vurderingen av risikoen variere fra person til person. Noen har mindre erfaring enn andre. Andre har lang erfaring og kjenner seg selv så godt at de vet hvor grensene går. Uansett hvilken av disse kategoriene man tilhører gjelder samme tommelfinger-regel: Er du i tvil, bruk sikringsmidler, snu eller velg en annen rute. Mørket og uværet kommer også før du vet ordet av det.

41625_624433932_545_n

Christin Oldebråten

Jeg var nettopp på Fondsbu i Jotunheimen. Et helikopter kom flyvende med noen folk som hadde satt seg fast i fjellsiden ved Olavsbu. De var ikke skadet. De hadde bare vurdert seg selv og omgivelsene feil og kom seg ikke ned ved egen hjelp. Sånt er selvsagt dumt. Men det er klokere å ringe etter helikopter enn å ta risikable sjanser…

Grønlands-saken:
-
det siste vi gjør
- trosset advarslene
- pårørende drar hjem i kveld

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av c | august 6, 2010  

Det er tøft å være kvinne til fjells

I Rwenzorifjellene i Uganda vasker kvinnene klær for hånd i elva. Vannet kommer fra fjellene og er iskaldt. Deretter må de opp i fjellet og jobbe i åkeren. De må bære vann og hogge ved. Og til slutt lage mat. Over en gryte som balanserer på tre steiner.

Jeg prøvde ut klesvask i bekken på hytta. Uten minstemann på ryggen – men med iskaldt fjellvann og møkkete tøy. Det gikk greit. Men man må ha god tid. Vet ikke om klærne ble 100% rene, men rene nok.

Husker at jeg og søsteren min måtte vaske klærne våre for hånd da vi bodde i Uganda. En balje hver og blå biotex. Det hadde vi ikke vondt av. Jeg liker det enkle liv og kunne nok levd bra for 100 år siden.

I hverdagens mas og jag sender jeg ofte vaskemaskinen en varm tanke. Hva skulle jeg gjort uten den?
Svaret er enkelt – det hadde gått bra. Men da hadde jeg nok trengt litt mer tid på hjemmebane for å rekke over alt.

I Uganda kan livet være tøft. Men folk har tid – til klesvask og hverandre. Her til lands må alt planlegges hundre år i forveien. Det blir liten tid til spontant sosialt samvær. Hvem har best livskvalitet? Jeg er neimen ikke sikker.

Jeg tester ut hvordan det er å vaske tøy i iskaldt fjellvann

Jeg vasker tøy i iskaldt fjellvann

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av c | august 4, 2010  

De fineste fjelltoppene vi har gått

Mt Margherita, Uganda

Mt Margherita, Uganda

Bjørn og jeg har gått mange fine fjelltopper sammen. Disse turene anbefaler vi andre:

SOMMER:
1. Mt Margherita (5109m)Mitandi, Uganda (kart)
2. Skagastøls- og Styggedalsryggen – Jotunheimen (kart)
3. Store Austabotntind – Jotunheimen (kart)
4. Knutsholstraversen – Jotunheimen (kart)
5. Stetind – Nord Norge (kart)
6. Mont Blanc – Alpene (4808m) (kart)
7. Store Raudalstind – Jotunheimen (kart)
8. Dyrhaugsryggen – Jotunheimen (kart)
9. Sjogholstind – Jotunheimen (kart)
10. Veobrehesten – Jotunheimen (kart)
11. Svolværgeita – Lofoten (kart)
12. Trollsteinsegga – Jotunheimen (kart)

VINTER:

Stølsmaradalstindene

Stølsmaradalstindene

1. Haute Route – Alpene (kart)
2. Tjørnholstind – Jotunheimen (kart)
3. Store Ringstind – Jotunheimen (kart)
4. Stølsmaradalstind- Jotunheimen (kart)
5. Lodalskåpa – Jostedalsbreen (kart)
6. Storebjørn – Jotunheimen (kart)
7. Uranostind – Jotunheimen (kart)
8. Surtningssua – Jotunheimen (kart)
9. Snøhetta – Dovre (kart)
10. Tverrådalskyrka – Breheimen (kart)
11. Hestbrepiggane – Breheimen (kart)
12. Mjellknapp – fra Herredalen på Vennisfjell, Vang i Valdres (kart)

DSCN3341

Christin Oldebråten og Bjørn Tjomsland

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av c | august 1, 2010  

Kuer, ville skrik og jogging i lett regn

IMG_0927Skuer utover Vang i Valdres til et glass rødvin. Har vasket ungen og brukt badevannet til å vaske gulvene. Jaget kuene over bekken iført underbukse og crocs. Ville skrik + Afrika-stokk gjorde at en ble redd og dreit i vannet slik at vi måtte vente litt før vi kunne hente bade- og drikkevann :)

Støls-livet til fjells er velsignet deilig. Faktisk så herlig at jeg lurer på hvorfor jeg gidder å bo i Oslo. Her slapper jeg av – og her lærer jeg å  elske de nære ting. Gikk 15 km på tur med vogna går – og 15 km i dag. Jogget innover dalen langs elva. Det begynte å regne lett – bare deilig. Vel tilbake ved hytta ventet blid mann og ivrig unge med puslespill og masse klemming og kos. Og rødvin.

Var i Danmark nylig. Lalandia. Legoland. Løveparken. Jeg orket ikke se løvene; blir deppa av å se dem i fangenskap. Har vokst opp i Uganda og er vant til å se løvene wild & free! Vi bodde med slekt og venner i fine hytter ved Legoland. Den store unge-skokken hadde det helt fortreffelig i vannskliene. Vi har veldig snille og søte slektninger. Simon og Kirsten er helt topp. Casper er en herlig unge. Vilde også.

Dog -  fjellet er meg. De små kulpene i elva hvor man hiver seg ut uten en tråd.

Dusj er for pingler. Slik bader man best i bekk:
- kok opp 10 liter vann i en kjele
- hell over i en balje og bær den til bekken
- fyll på med kaldt vann til det blir perfekt temperatur
- bruk øse og hell over til du er god og våt
- såp inn hår og kropp
- skyll ved å øse
- balsam
- ny øsing
- såp deg inn der du glemte første gang
- hell hele baljen over hodet. Voila -ferdig!!!

Ahhhh – kan livet bli bedre? Stearinlys, nyvaskede gulv og saue-ull foran peisen. I morra er det SOL på yr.no

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jordmor Norah er en dyktig dame. Denne babyen overlevde takket være henne.

Jordmor Norah er en dyktig dame. Denne babyen overlevde takket være henne.

Dyktige medarbeidere er en forutsetning for at klinikken på Mitandi i Rwenzorifjellene kan levere gode helsetjenester til de fattige fjellbøndene i området.

Dersom du blir med på dette spleiselaget, er du direkte med på å forbedre helsetilbudet for tusenvis av mennesker. Med faste lønninger hver måned kan vi utvikle og beholde dyktige medarbeidere! Les mer på www.mitandi.com

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00